Infeksjonskontroll.no

Preoperativ huddesinfeksjon

Regionalt kompetansesenter for smittevern Helse Sør-Øst

Versjon: 5.0
Dokumentansvarlig:

Hyg.spl. Carl-Fredrik Borchgrevink-Lund

 

Hensikt og omfang

Redusere risikoen for at pasienten får en kirurgisk sårinfeksjon ved å fjerne midlertidige mikroorganismer og å redusere den permanente bakteriefloraen på huden.
Gjelder alle kirurgiske inngrep samt invasive prosedyrer med innleggelse av permanent fremmedlegeme, for eksempel intravaskulære kateter.

Aktuelle desinfeksjonsmidler - Huddesinfeksjon ved kirurgiske/operative inngrep      

  • Klorhexidinsprit 5 mg/ml (0,5 %) med eller uten farge, eller 20 mg/ml (2 %) (ChloraPrep) på sterile kompresser.
  • Klorhexidinsprit 0,5 mg/ml  (0,05 %) eller 1 mg/ml (0,1 %) i vandig oppløsning til slimhinner, sår eller ømfintlig hud.
  • Desinfeksjonstid: Preoperativ huddesinfeksjon skal ha virketid på minimum 3 - tre minutter (1).
  • Påføringen gjentas flere ganger. Spriten behøver ikke fordampe/tørke før ny påføring, men huden skal holdes våt hele tiden.
  • Det er samlet påføringstid, tiden huden holdes fuktig/våt med desinfeksjonsmiddel, som er det avgjørende.

Til desinfeksjon av øre/øregang ved ørekirurgi skal brukes desinfeksjonssprit 70 % sterilfiltrert, og ikke klorheksidinsprit; klorheksidin er ototoksisk. Steril dott/liten tupfer legges i øregangen før desinfeksjon.

For at produktet skal være godkjent for huddesinfeksjon, må det tilhøre produktgruppe PT1- Biocidprodukter til hygiene for mennesker.

Utstyr:
  • Sterilt vaskesett med steril tang og sterile tupfere/kompresser.
  • Eventuelt sterile hansker, steril bolle og sterile kompresser.
Fremgangsmåte                                                                                                                    
  • Huddesinfeksjon er en aseptisk prosedyre som skal utføres med steril korntang/péang, sterile hansker eller en kombinasjon av begge, og sterile tupfere/kompresser. Ved desinfeksjon av store felt, kan det være nødvendig/hensiktsmessig å bruke sterile hansker og kompresser i tillegg til korntang og tupfere.
  • Huddesinfeksjon utføres inne på operasjonsstuen.
  • Observer huden for eventuelle sår, rifter, kviser og lesjoner. Ved avvik informeres kirurg for vurdering av om desinfeksjonsprosedyren eller avdekningen av operasjonsfeltet skal modifiseres eller om inngrepet skal utsettes.
  • Hår skal ikke fjernes på operasjonsfeltet hvis det ikke er nødvendig; kun hvis det er til hinder for inngrepet eller hindrer feste av dekkemateriale/bandasje. Eventuell hårfjerning utføres på avdelingen. Se egen prosedyre: Preoperativ hårfjerning.
  • Området som skal desinfiseres må være entydig bestemt. Kirurg markerer operasjonsfelt/aktuell side og ekstremitet med vannfast tusj.
  • Området som skal desinfiseres bør være så stort at planlagt snitt kan forlenges og at det kan legges eventuelt tilleggssnitt for postoperativ drenasje.
  • Mekaniske rengjøring av huden ved påføring av desinfeksjonsmiddel er viktig for å oppnå fullgod desinfeksjon. Døde hudceller og ev. skitt fjernes, slik at desinfeksjonsmidlet får optimal effekt på huden.
  • Desinfiser først områder som trenger ekstra mekanisk rengjøring, slik som navle, hudfolder og lignende. Tupfer godt vætet med desinfeksjonsmiddel påføres huden ved å gni/”vaske”, gjerne fram og tilbake.
  • Desinfeksjonsmidler med alkohol/klorheksidin er ofte tilsatt fargemarkør, slik at en lettere kan se hvor midlet blir påført.
  • Desinfiser først ytre ramme - omrisset av feltet. Ved påfølgende desinfeksjon skal man ikke bevege seg utenfor rammen.
  • Rent felt desinfiseres fra planlagt snitt og utover mot rammen av feltet - "rent mot urent" ved rene operasjonsfelt. Ved neste gangs påføring, med ny tupfer, starter man også sentralt, men nå påføres det ikke fullt så langt ut som første gang, ca. 1-2 cm fra kanten. Sørg for god overlapping med hver tupfer slik at du er sikker på at hele området desinfiseres.
  • Områder med høy mikrobiell forekomst krever spesiell oppmerksomhet og bør som regel desinfiseres sist (armhulen, lysken, perineal regionen, anus og skjeden), med noen unntak (2).
  • Umbilicus vurderes som uren. Hvis den ligger innenfor operasjonsfeltet skal den desinfiseres først med en f.eks. Q-tips med desinfeksjonsmiddel. Dette for å unngå at forurensning fra umbilicus kommer over på abdomen hvis man desinfiserer abdomen først (2).
  • Hvis operasjonsfeltet omfatter urene områder slik som fistler og urene sår, desinfiseres disse først slik at det mest urene området får lengst virketid. Bruk vandig klorheksidin 1 mg/ml eller NaCl 0,9 %. Hvis det er praktisk mulig dekkes deretter området før videre desinfeksjon av rent område.
  • Desinfeksjon av stoma når stoma er innenfor operasjonsfeltet: stoma desinfiseres før desinfeksjon av hudområde rundt. Deretter dekkes stoma med en kompress med desinfeksjonsmiddel (2).
  • Hvis stoma eller fistel ikke skal være synlig i operasjonsfeltet, desinfiser og dekk med gjennomsiktig plast, helst med limkant til huden, før desinfeksjon av operasjonsfeltet (2).
  • Med nytt skiftesett med nye sterile tupfere, desinfiseres så det rene/omliggende område fra rent inn mot stoma (urent).
  • Traumatiske åpne sår kan kreve omfattende skylling med temperert sterilt saltvann. Etter skylling legges sterile kompresser i såret, og område rundt desinfiseres. Til slutt fjernes kompressene og såret desinfiseres (2).
  • Desinfeksjon før endoskopisk inngrep i urinveier: desinfiser rektalområde først, tørk, dekk rektum med en kompress og OP-tape som festes i perineum for å unngå at Klorheksidin renner ned i anus og irriterer slimhinnen. Desinfiser så område rundt genitalia med nytt skiftesett.
  • Desinfeksjon av ekstremiteter: ekstremiteter holdes opp og desinfiseres fra høyeste punkt og nedover. Ved desinfeksjon av fingre og tær, kan det være hensiktsmessig å bruke sterile hansker i stedet for korntang.
  • Bruk rikelig med desinfeksjonsmiddel, men unngå at det renner utenfor feltet.
  • Husk å tørke godt hvis desinfeksjonsmidlet har rent utenfor feltet, ev. fjerne vått tøy, slik at pasients hud ikke blir liggende på vått underlag.
  • Tørk eventuelt av med steril kompress der hvor limkanten til dekkingen skal festes.

Huddesinfeksjon med klorheksidin på barn (3,4)  
Klorhexidinoppløsning kan forårsake kjemiske brannsår/etseskade og bør brukes med forsiktighet hos nyfødte. Det er høyere risiko hos premature spedbarn, spesielt barn født før 32. svangerskapsuke, og i løpet av barnets 2 første leveuker. Unngå at oppløsningen samler seg i hudfolder, under pasienten eller drypper på laken eller annet materiale som er i direkte kontakt med huden. 

 

Referanse:                                                                                                                               

  1. Norsk legemiddelbok. Desinfeksjon av hud og slimhinner (antisepsis).
  2. AST Standards of Practice for Skin Prep of the Surgical Patient (AST - Associations of Surgical Technologists) - October 20, 2008.
  3. Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn.
    Vær oppmerksom på risiko for etseskade ved bruk av klorheksidin til premature (legemidlertilbarn.no)
  4. Felleskatalogen: Klorhexidinsprit, oppløsning 5 mg/ml 

Surgical skin disinfection guideline. Department of Health: Queenland, Australia. 9. December 2015, Referanse til Burlingame BL. Abdominal-perineal surgical preps (Clinical Issues). AORN J. 2011;94(1):97-100.

Surgical Skin Preparation May 2018 - Winnipeg Regional Health Authority, Canada.

Preoperative skin antiseptics or preventing surgical wound infections after clean surgery.
Cochrane Database Syst Rev. 2015 Apr 21;2015(4).

Overview of control measures for prevention of surgical site infection in adults. Deverick J Anderson, MD, MPH, Daniel J Sexton, MD. Apr 23, 2020.

Surgical site infections: prevention and treatment https://www.nice.org.uk/guidance/ng125
Last updated: 19. August 2020.