Tekstilhåndtering i helseinstitusjoner

Hensikt og omgang
Tekstiler som anvendes i helseinstitusjoner kan være reservoar for patogene mikroorganismer og kan derfor medvirke til smittespredning. Riktig håndtering av rene/urene tekstiler i institusjonen skal begrense/hindre mulig smitteoverføring til personalet/pasienter og sørge for at forurensing av miljøet reduseres/unngås. Gjelder all behandling av rene og urene tekstiler i helseinstitusjonen.

Definisjoner                                                                                                                            
Tekstiler
Fellesbetegnelse på alt tøy som brukes i helsevesenet (unntatt privattøy) slik som arbeidstøy, alt av sengetøy, sykehusets tøy til pasienter, gardiner, håndklær/kluter etc.

Rene tekstiler
Rene tekstiler som fremstår som synlig rene og ikke har vært tatt i bruk til f.eks. pleie og behandling.

Urene tekstiler
Tekstiler som har vært brukt i f.eks. pleie og behandling. Skittentøy fra senger, operasjonstøy, pasienttøy, personaltøy, håndklær, kluter etc. kan ha blitt utsatt for forurensning med kroppsvæsker (oppkast, blod, avføring, urin mv.).

Desinfiserende vaskeprosess
Vaskeprosess som desinfisere tøy gjennom termisk eller kjemotermisk desinfeksjon som er definert i standarden: "Bransjestandard - Smittevern for vaskerier som behandler tekstiler til helseinstitusjoner."

Termisk desinfeksjon
Vaskeprosess der temperaturen skal være kontinuerlig over 85^oC i minimum 10 minutter for godkjent termisk desinfeksjon i godkjent vaskeri.

Kjemotermisk (termokjemisk) desinfeksjon
Kjemotermisk desinfeksjon av tøy med temperatur under 80^oC er en kombinasjon av varmedesinfeksjon og kjemisk desinfeksjon ved høy temperatur.

Håndtering av tekstiler fra viral hemoragisk feber og CJD omtales ikke her
Tekstilhåndtering ved viral hemoragisk feber (Ebola, Margburg, Lassa-feber, Krim-Kongo) og CJD-Creutzfeldt-Jakob sykdom (prioner) omtales ikke her.

Vask og desinfeksjon av tekstiler
Tekstiler (herunder arbeidstøy) skal ha gjennomgått en vaskeprosess der temperaturen skal være kontinuerlig over 85^oC i minimum 10 minutter for godkjent termisk desinfeksjon i godkjent vaskeri.
Noen typer spesielt arbeidstøy, f.eks. vintertøy til ambulansepersonell, tåler ikke vask på 85^oC, men må kunne tåle vask på 60^oC i minst 20 minutter. Sterkt tilgriset tøy legges ev. først i kjemisk desinfeksjonsmiddel beregnet for desinfeksjon av tekstiler.

Kjemotermisk desinfeksjon av tekstiler/institusjonstøy (1) (2)
Kjemotermisk desinfeksjon av tøy med temperatur under 80^oC er en kombinasjon av varmedesinfeksjon og kjemisk desinfeksjon ved høy temperatur.

"Det er derfor viktig at vaskemiddel med en kjemisk desinfiserende effekt er testet over for minst en varmetolerant mikroorganisme. Til tøyvask med bruk av desinfeksjonsmiddel anvendes især vaskemidler tilsatt klor, hydrogenperoxid eller pereddiksyre. Ved mikrobiologisk tøyvask under 80^oC er det risiko for forurensning av vaskemaskinen, og dermed av skyllevannet. Vaskemaskinen bør derfor minst 1 gang ukentlig gjennomgå en "kokvask" med en tom maskin (2).

                                                                                                                                                     
Håndtering av rene tekstiler

• Håndhygiene før håndtering av rene tekstiler.
• Tekstiler skal håndteres minst mulig etter at det er ferdig behandlet i vaskeriet. Tekstiler fraktes i lukkede reolvogner til brukersted der det oppbevares i reolvogn eller i lager for rent tøy.
• Ta med til brukerstedet, pasientrom, kun det som planlegges brukt.
• Tekstiler kan legges på tralle i gangen utenfor pasientrommet og hentes inn etter behov. Det som ikke brukes kan da legges tilbake på rent tøylager.
• Tekstiler som har blitt med inn på rommet, men ikke blitt brukt, kan ikke legges tilbake på rent lager.
• Tekstiler som har falt på gulvet eller forurenset på annen måte, anses som skittentøy.

• Håndhygiene utføres alltid før behandling av rene tekstiler.
• Rene tekstiler skal lagres i rent, tørt og støvfritt rom, lagres i hyller.
• Tekstiler bør ikke lagres på pasientrom.
• Tekstiler fra pasientrom må ikke legges tilbake på lager for rent tøy.

• For å beskytte arbeidsantrekket/unngå forurensing brukes f.eks. plastforkle ved håndtering av urene tekstiler, og ev. hansker hvis det er tilsølt.
• For å begrense oppvirvling av partikler til luften, bør man unngå å riste brukt sengetøy ved sengetøyskift.
• Tekstiler legges direkte i ren tøysekk på brukerstedet.
• Tekstiler skal emballeres på en sikker måte slik at de som transporterer, og de som behandler tekstiler på vaskeriet ikke utsettes for smitteførende materiale.
• Våte/fuktige tekstiler skal først legges i plastpose, deretter i tøysekk, slik at tøysekken ikke blir gjennomtrukket av væske.
• Tekstiler som er tilsølt med små mengder inntørket blod kan sendes til vask som vanlig skittentøy.
• Tekstiler behandles som smittetøy hvis det er tilsølt med større mengder blod eller kroppsvæsker.
• Tekstiler fra pasienter på smitteisolat som er forurenset av blod eller kroppsvæsker legges i gul plastpose/ sekk på rommet og knytes igjen.
• Hvis posen/sekken er synlig tilsølt på utsiden, skal den legges i ny pose/sekk, dobbelemballeres, og deretter legges i tøysekk utenfor smitteisolatet.
• Gul plastpose/sekk for skittentøy fra luftsmitteisolat skal alltid dobbelemballeres.
• Hvis plastpose/sekken tas fra luftsmitteisolatet til slusen via UV-skap, der utsiden av sekken blir desinfisert, er ikke dobbelemballering nødvendig.
• Gul plastpose/sekk legges deretter i tøysekk, merkes "smittetøy", og bringes til særskilt rom for urene tekstiler (skittentøyrommet).

Alltid håndhygiene etter håndtering av urene tekstiler.

• Operasjonstekstiler skal vaskes separat i vaskeriet og kontrolleres for defekter.
• Rene operasjonstekstiler pakkes i avdeling adskilt fra rent tøy for å minimere støvutvikling/ partikkelslipp.

• Alle sekker lukkes forsvarlig.
• Personell som transporterer urene tekstiler skal skifte arbeidstøy og utføre håndhygiene.
• Traller og vogner som benyttes til skittentøytransport skal rengjøres før transport av rent.

• Transport av rent og urent skal foregå separat.
• Før transport av rent må lasterommet i bilen rengjøres.
• Traller og emballasje skal rengjøres i godkjent vaskeri før det brukes til å pakke rene tekstiler.

Referanser    

1. Bransjestandard - Smittevern for vaskerier som behandler tekstiler til helseinstitusjoner. Utgave mai 2015, Norske vaskeriers kvalitetstilsyn. Omhandler hvordan vaskeriene skal behandle tekstiler til helseinstitusjoner.
2. Statens Serum Insitut - Nationale Infektionshygiejniske Retningslinjer om "Om håndtering av tekstiler til flergangsbrug i sundhedssektoren. CEI 1. utgave 2014 Central Enhed for Infektionshygiejne 1. utgave 2015.

Forskrift om smittevern i helsetjenesten. Plikt til å ha infeksjonskontrollprogram. Forskriftens § 2-2 angir at infeksjonskontrollprogrammet skal blant annet inneholde skriftlige retningslinjer for behandling, rengjøring og desinfeksjon av tekstiler.