Infeksjonskontroll.no

MRSA - Informasjon til pasienter og pårørende

Regionalt kompetansesenter for smittevern Helse Sør-Øst

Versjon: 2.0
Dokumentansvarlig:

Hyg.spl. Carl-Fredrik Borchgrevink-Lund

Hva er MRSA?
Hvor finnes MRSA på kroppen?
Hvordan får man MRSA?
Hva kan MRSA føre til?
Hvem er mest utsatt for å bli syke av MRSA?
Er MRSA farlig?
Hvordan spres MRSA?
Hvem risikerer å bli smittet med MRSA?
Hvordan behandles MRSA?
Hvilke tiltak er nødvendige?

Kan smitteisolerte pasienter få besøk?
Hvilke tiltak iverksettes etter utskrivelse, og når man kommer hjem?
Kan man bli smittet med MRSA igjen?
Hva gjøres hvis man trenger helsehjelp utenfor sykehus?
Ønskes mer informasjon?
Hvordan forebygge spredning av MRSA og andre bakterier?
Håndhygiene - Når?
Håndhygiene - Hvordan?
Referanser

Bakterieprøve med påvist MRSA
En bakterieprøve har påvist en bakterie som heter MRSA som er en forkortelse for Meticillin Resistent Staphylococcus Aureus.

Hva er MRSA?
Gule stafylokokker er bakterier som mange av oss har i nesen, på huden eller i halsen. MRSA er gule stafylokokker som er motstandsdyktige (resistente) mot antibiotika. Fordi mange antibiotikatyper ikke virker, kan det være vanskelig å behandle infeksjoner med disse bakteriene.

Hvor finnes MRSA på kroppen?                                                                                                                                                                
MRSA-bakterier finnes vanligvis i nesen, på hud og i halsen uten tegn til infeksjon. De fleste personer som har MRSA er bare bærere av bakterien og blir ikke syke. Det at en person er bærer, betyr at bakteriene er på kroppen uten at det merkes, og skaper vanligvis ingen problemer og behandles ikke. Blir man bærer av MRSA vil det være nødvendig med noen særskilte tiltak for å hindre spredning av denne bakterien til andre pasienter. Hvis sår- eller urinveisinfeksjon med MRSA-bakterier oppstår, må spesielle typer antibiotika brukes i behandlingen.

Hvordan får man MRSA?                                                                                                                                                                           
Smitten overføres vanligvis ved kontakt/berøring. God håndhygiene er det viktigste tiltak for å unngå smitte.
Smittsomheten øker hvis personen har sår med puss, hudlidelser eller luftveisinfeksjoner. Bakteriene kan også finnes i omgivelsene rundt en person som er mulig smittet, f.eks. nattbord, sengetøy, dørhåndtak og baderomsinventar. Derfra kan de overføres til dem som berører dette.
MRSA kan også finnes i luften i nærheten av en person som er smittet.
MRSA er vanligere utenfor Norden (Danmark, Finland, Island, Sverige) og innleggelse på sykehus i utlandet gir større risiko for å bli smittet.

Hva kan MRSA føre til?
MRSA lever som regel fredelig på kroppen uten at man selv blir syk: Denne tilstanden kaller man "MRSA-bærerskap" eller "kolonisering". Hvis bakterien forårsaker en infeksjon, er hud-/sårinfeksjon vanligst, men andre infeksjoner kan også forekomme.

Hvem er mest utsatt for å bli syke av MRSA?
Mennesker med alvorlig sykdom og/eller nedsatt immunforsvar (f.eks. kreft) er mest utsatte for å bli syke av MRSA. Derfor er det spesielt viktig å hindre smitte i sykehus.

Er MRSA farlig?
Infeksjoner forårsaket av MRSA er ikke nødvendigvis farligere enn infeksjoner med vanlige gule stafylokokker, men krever behandling med andre typer antibiotika. Fordi MRSA kan være vanskelig å behandle, ønsker vi ikke spredning av MRSA i sykehus.
Selv om mange antibiotika ikke virker, vil det som regel være mulig å finne medisiner til behandling av infeksjoner med MRSA.

Hvordan spres MRSA?
Bakterien spres først og fremst ved direkte kontakt mellom mennesker, og spres lett innenfor sykehus og sykehjem. Bakterien kan også spres indirekte via kontakt med dørhåndtak, lysbrytere, tekstiler o.l. Smitteoverføring skjer oftest via personalets hender og klær, men kan også skje ved direkte kontakt mellom pasienter og pårørende. Det er derfor viktig med grundig vask av hendene, og alltid når rommet forlates.
Risikoen for å bli smittet av MRSA er større på sykehus i land utenfor Norden der MRSA er mer vanlig.

Hvem risikerer å bli smittet med MRSA?
Det er spesielt stor risiko for å bli smittet hvis for de som har eksem eller annen hudsykdom, sår eller fremmedlegemer som f.eks. urinkateter, eller har nedsatt immunforsvar på grunn av sykdom eller medisiner.

Hvordan behandles MRSA?
Selv om mange antibiotika ikke virker, vil det som regel være mulig å behandle infeksjoner med MRSA. Ved bærerskap kan bakterien forsvinne av seg selv. Det kan av og til være aktuelt med "sanering" (helkroppsvasking, nesesalve, hals/munnskylling m.m.) for å prøve å bli kvitt MRSA. Hvis det er flere i husstanden, kan det være nødvendig å undersøke dem også med tanke på sanering.

Hvilke tiltak er nødvendige?
For å hindre smitteoverføring til andre pasienter på sykehuset, er tiltakene strenge. Pasienter med MRSA vil derfor bli smitteisolert på enerom, og vil ikke ha mulighet til å gå fritt rundt i avdelingen.
Håndvask eller desinfeksjon av hendene med sprit er det viktigste tiltaket for å unngå smitte. Ved innleggelse i sykehus vil du vanligvis få enerom og eget toalett. Helsepersonalet vil bruke beskyttelsesutstyr som smittefrakk, hansker og munnbind. Skittentøy blir samlet i en egen gul sekk på rommet. Vanligvis må an oppholde seg på rommet under hele sykehusoppholdet. I noen tilfeller kan man gå ut av rommet etter nærmere avtale med personalet.                               
                                                                                                                                                                                                                           

Kan smitteisolerte pasienter få besøk?
  • Besøkende skal kontakte personalet før de går inn på pasientrommet. De skal bruke beskyttelsesutstyr i form av smittefrakk og hansker, og skal ikke sette seg i sengen.
  • Besøkende skal ikke bruke personlige eiendeler (f.eks. mobiltelefoner) i pasientrommet.
  • Besøkende skal ikke bruke toalettet på pasientrommet.
  • Besøkende skal ikke spise og drikke under besøket, heller ikke medbrakt mat eller drikke.
  • Besøkende skal ikke forsyne seg med mat/drikke på sengeposten eller benytte kafeteria/kantine/kiosk på sykehuset.
  • Det er viktig at alle besøkende vasker eller spriter hendene grundig når de forlater rommet.
  • Besøkende bør unngå å besøke andre pasienter etterpå.
Hvilke tiltak iverksettes etter utskrivelse, og når man kommer hjem?
MRSA er først og fremst er et sykehusproblem, og de som ikke jobber i helsevesenet kan leve som normalt hjemme, men det er allikevel noen få ting som bør gjøres:
  • Vær ekstra nøye med håndhygienen etter toalettbesøk og før matlaging og måltid.
  • Bruk flytende såpe og egne håndklær og vaskekluter.
  • Vask undertøy, håndklær og sengetøy på minst 60oC, og ikke sammen med tøy fra andre personer.
  • Dusje framfor å bade i badekar og unngå å bade i basseng hvis man har sår.
  • Badekar/dusj rengjøres med vanlige rengjøringsmiddel etter bruk.
  • Hvis dere er flere i husstanden kan det være aktuelt å ta prøver av de øvrige husstandsmedlemmer med tanke på sanering. Avgjørelse tas i samråd med helsepersonell.
  • Barn som er bærer av MRSA kan gå i barnehage og skole som vanlig.

Kan man bli smittet med MRSA igjen?                                                                                                                                                          
Ja, man kan bli smittet av MRSA igjen fordi man ikke blir immun etter å ha kvittet seg med bakteriene.

Hva gjøres hvis man trenger helsehjelp utenfor sykehus?
For å redusere risiko for smittespredning, og for å gi best mulig behandling, er det viktig at ved enhver kontakt med helsevesenet informeres om tidligere bærerskap/infeksjon med MRSA, også til tannhelsetjenesten. Da kan det iverksettes forebyggende tiltak for å hindre at MRSA spres.

Ønskes mer informasjon?
Skulle man ha behov for mer informasjon, kontaktes fastlegen. Ta med dette skrivet til fastlegen ved neste konsultasjon.

Hvordan forebygges spredning av MRSA og andre bakterier?
God håndhygiene hindrer overføring av smitte og reduserer risiko for spredning av bakterier.

Håndhygiene - Når?
  • Før håndtering av mat, spiser.
  • Etter toalettetbesøk.
  • Etter berøring av bandasjer, bleier, kateter eller lignende.
  • Etter hoste, nysing i hendene, eller pusset nesen.
Håndhygiene - Hvordan?
  • Håndvask med såpe og vann er det beste alternativet etter toalettbesøk eller hvis hendene er synlig skitne.
  • Bruk flytende såpe.
  • På synlig rene hender kan også hånddesinfeksjon benyttes.
Referanser                                                                                                                             
  • MRSA-veilederen - Nasjonalt folkehelseinstitutt og Helsedirektoratet. Juni 2009.
  • Pasientinformasjon, Avdeling for smittevern - Oslo sykehusservice - OUS.
  • Pasientinformasjon, Seksjon for smittevern - Sykehuset Telemark.
  • Pasientinformasjon, Fagavdelingen, Seksjon for smittevern - ST. Olavs Hospital.
  • Pasientinformasjon, KORSN - Kompetansesenter i smittevern Helse Nord.