Infeksjonskontroll.no

Norovirus - Akutt gastroenteritt - Infeksjonsforebyggende tiltak

Regionalt kompetansesenter for smittevern Helse Sør-Øst

Versjon: 3.0
Dokumentansvarlig:

Hyg.spl. Carl-Fredrik Borchgrevink-Lund

 

 

 

 

Forholdsregler - Tiltak - Smitteisolering: Kontakt- og dråpesmitte
Prøvetaking
Håndhygiene

 

Utstyr - Desinfeksjon
Definisjoner
Referanser

Hensikt og omfang
Hindre spredning og utbrudd fra pasienter og personalet. 
Gjelder tiltak rettet mot alle pasienter med mistenkt eller bekreftet gastroenteritt - mistanke om norovirus.

Om norovirus
Norovirus er en viktig årsak til utbrudd av akutte mage-tarminfeksjoner i helseinstitusjoner. Det er svært smittsomt, men vanligvis ufarlig.

Inkubasjonstid - Varighet                                                                                                                                                                                
Inkubasjonstid 24 - 48 timer, og symptomer varer vanligvis 25 - 60 timer (1).

Symptomer
Akutt kvalme, brekninger, magesmerter, muskelverk og diaré. Mer enn halvparten har oppkast. Noen med feber og hodepine.

Behandling
Ingen behandling mot norovirus. Symptomlindring og forebygging av komplikasjoner (spesielt dehydrering).

Smittsomhet
Smitteførende periode rett før symptomstart til og med 48 timer etter opphør av symptomer. Immunsupprimerte pasienter kan skille ut virus i lang tid og isoleres vanligvis til utskrivelse.

Smittemåter
Norovirus smitter ved fekal-oral smitte, både ved direkte kontakt (fra person til person via f.eks. uvaskede hender), og ved indirekte kontakt via fekalt forurensede kontakt-/berøringspunkter, matvarer og vann.
De syke er mest smittsomme mens de har oppkast og diaré, men de er også smitteførende i en kort periode før symptomstart og noen dager etter man føler seg frisk. Det er uklart hvor lenge immunitet etter gjennomgått infeksjon varer (2).

Isolering ved dråpesmitte
Forholdsregler, tiltak ved smitteisolering                                                                                                                                                  

  • Pasienten skal smitteisoleres med dråpesmitteregime.
  • Ved mistanke om at en pasient med diaré kan være smittet med norovirus, skal pasient isoleres umiddelbart.
  • Ikke vent på prøvesvar, da det normalt tar minimum 2 dager før prøvesvar foreligger.
  • I en avdeling med utbrudd skal alle pasienter og alt personell regnes som potensielle smittebærere, selv om de ikke har symptomer på gastroenteritt. Det betyr at man må skjerpe basale smittevernrutiner: Håndhygiene, hanskebruk, bruk av beskyttelsesutstyr mv., og daglig desinfeksjon av berøringspunkter/kontaktpunkter etc.
  • Bruk alltid smittefrakk og hansker ved pasientkontakt og håndtering av pasientrelatert utstyr.
  • Bruk alltid munnbind, ev. øyebeskyttelse nærmere enn 1 meter fra pasienter med diaré/oppkast.
  • Pasienter bør/skal ikke flyttes til andre avdelinger, sykehus/sykehjem/institusjoner.
  • Skriv ut pasientene til hjemmet hvis det er forsvarlig.
  • Kun akutte undersøkelser og/eller nødvendig behandlinger utføres (behandlingsenheten informeres om smittetilstand og beskyttelsesutstyr).
  • Kun akutte operasjoner bør/skal utføres (behandlingsenheten informeres om smittetilstand og beskyttelsesutstyr).
  • Det skal ikke foregå selvbetjening/buffé av mat og drikke e.l. (obs. isbitmaskiner) fra felles bord i korridor eller anretningskjøkken i avdeling med pågående utbrudd.
  • Personale som arbeider med norovirus-smittede, skal ikke delta i matservering eller håndtere ikke- smittede pasienter.
  • Personalet som pleier syke skal ikke tilberede mat.
  • Færrest mulig ansatte bør ha kontakt med pasienter med akutt gastroenteritt.
  • Sirkulasjon av personell mellom sengeavdelinger bør unngås.
  • Personell som også arbeider i andre helseinstitusjoner bør unngå dette mens utbruddet i avdelingen pågår.
  • Begrens besøk, kun etter avtale med personalet.
  • Besøkene må informeres om viktigheten av god håndhygiene/håndvask. Må be besøkende om ikke å besøke andre pasienter etter å ha besøkt den smitteisolerte pasienten.
  • Sett opp beskjed ved inngangen til avdelingen hvis pågående utbrudd i avdelingen.
  • Hvis smittet pasient flyttes ut av flersengsrom og inn på mindre rom, må de gjenværende pasientene allikevel være isolert i minimum 48 timer etter at pasienten som ble flyttet hadde siste symptomer (diaré/oppkast).
Hvis mulig, bør man tilstrebe dedikert personell gjennom hele døgnet.

Prøvetaking
  • Prøvetaking er viktig både for å få en diagnose, men også for å kunne sammenligne smittestoff (bakteriestamme) fra ulike utbrudd for, om mulig, se om det finnes en sammenheng (samme smitte­kilde).
  • Det tas prøver fra avføring, ev. oppkast, for å bekrefte diagnosen.
  • Avføringsprøve (5-10 gram, tilsvarende en barneskje) bør tas innen tre døgn etter sykdoms­start.
  • Prøven oppbevares og sendes laboratoriet på steril prøvebeholder uten tilsetning av virustransportmedium.  Prøven bør helst oppbevares og sendes i nedkjølt tilstand.
  • Ved mistanke om utbrudd bør det tas prøver fra 4-5 ulike pasienter.
Påvisning av norovirus er en realtime RT-PCR-metode for påvisning av norovirus type 1 og type 2. Sapovirus påvises på samme måte, med samme metode og i samme prøvemateriale.                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                     
Håndhygiene 
  • Bruk hansker i alt stell og pleie av pasienter, ved kontakt med felles berøringspunkter, og håndtering av pasientrelatert utstyr.
  • Merk: Ved calicivirus-infeksjon (noro-/sapovirus) er det spesielt viktig med den mekaniske rengjøringen av hendene med såpe og vann for å fjerne virus fysisk.
  • Etter alle arbeidsoppgaver og hanskebruk utføres grundig håndhygiene med såpe og vann. Hånddesinfeksjon er ikke tilstrekkelig.
Utstyr - Desinfeksjon
  • Alt utstyr som skal ut av isolatet, pakkes inn i plastpose, tas til desinfeksjonsrom for varmedesinfeksjon eller kjemisk desinfeksjon.
  • Til utstyr som ikke kan varmedesinfiseres brukes kjemisk desinfeksjonsmiddel.

Se: Desinfeksjonsmidler til teknisk bruk - Oversikt og kommentarer og Desinfeksjonskluter til teknisk desinfeksjon - Oversikt og kommentarer.

Daglig desinfeksjon av berøringspunkter/kontaktpunkter
  • Berøringspunkter/kontaktpunkter desinfiseres daglig med kjemisk desinfeksjonsmiddel.
  • Hyppig renhold/smittevask av toaletter/dostol.
  • Desinfeksjonssprit skal ikke brukes da sprit har dårlig effekt på virus uten membran (non-enveloped virus).
  • Etter endt virketid utføres eventuelt vanlig renhold.

Flekkdesinfeksjon 
Synlig forurensning fjernes med papirhåndkle fuktet med lunkent vann eller desinfeksjonsmiddel, deretter desinfiseres område med godkjent desinfeksjonsmiddel.

Opphør av isolering
  • Isolering opprettholdes minimum 48 timer etter opphør av symptomer hos siste pasient med diaré/oppkast.
  • Sengetøy, dyne og puter sendes til vask som smittetøy.
  • Avfall forurenset med smitteførende materiale behandles som smitteavfall.
  • Flater og berøringspunkter desinfiseres med godkjent desinfeksjonsmiddel.
  • Etter endt virketid rengjøres rommet etter vanlige renholdsrutiner ved sykehuset/helseinstitusjonen.
Personalet
  • Personell med symptomer sendes hjem.
  • De holdes borte fra pasientrettet arbeid i 2 - to døgn, 48 timer, etter siste diaré/oppkast.
  • Grundig håndvask. 
Melding ved utbrudd av norovirus
  • Utbrudd av Norovirus meldes avdeling for smittevern på sykehus og til ansvarlig leder på sykehjem/hjemmetjenesten.
  • Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd i og utenfor helseinstitusjon og ved mistanke om overføring med næringsmidler.
  • Ikke meldingspliktig til MSIS.

Definisjoner

Norovirus er en gruppe nakne/ikke kappekledde virus (non-enveloped virus) som forårsaker akutt gastroenteritt. Norovirus er en slekt av RNA-virus i familien Caliciviridae og inkluderer Sapovirus som også forårsaker akutt gastroenteritt. Klinisk skilles ikke disse.

Norovirus kan inndeles i 5 genogrupper, hvorav 3 genogrupper kan smitte mennesker (GI, GII og GIV). Hver genogruppe kan igjen inndeles i flere genotyper. Siden 2002 har varianten av genotype GII.4 vært den mest vanlige ved utbrudd.

Generelt

Norovirus var tidligere kjent under mange navn, bl.a. calici-virus, Norwalk-lignende virus (NLV) (etter et utbrudd ved en skole i Norwalk, Ohio, USA i 1968), "små runde strukturerte virus” (SRSV), og ”winter vomiting disease” da de fleste utbrudd skjer om vinteren.

Norovirus er den vanligste årsaken til utbrudd av ikke-bakteriell magetarminfeksjon på verdensbasis.  (1).

Norovirus forårsaker akutt gastroenteritt. Sykdommen har kort inkubasjonstid (10-50 timer). Normal sykdoms­varighet er 1-2 døgn. Norovirus er svært smittsomt og så lite som 10-100 viruspartikler er tilstrekkelig til å forårsake sykdom. Norovirus er en vanlig årsak til større og mindre epidemiske utbrudd.

Sapovirus er et virus i samme familie som forårsaker de samme symptomer som norovirus og som smittevern­messig behandles på samme måte.

Utbrudd i sykehusavdelinger kan føre til sykdom både hos pasienter og personell med stengte avdelinger og mange sykemeldte blant personale som mulig konsekvens.

Viruset ble første gang påvist i 1972. Mennesket er eneste reservoar for viruset.

Referanser                                                                                                                             
  1. CDC - Norovirus in Healthcare Facilities Fact Sheet 
  2. Norovirus og Sapovirus-enteritt - veileder for helsepersonell – FHI
  3. CDC - About Norovirus 
  4. Norovirus Worldwide