Infeksjonskontroll.no

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner)

Regionalt kompetansesenter for smittevern Helse Sør-Øst

Versjon: 3.0
Dokumentansvarlig:

Hyg.spl Carl-Fredrik Borchgrevink-Lund

Definisjoner

Fremgangsmåte og arbeidsfordeling
Håndhygiene
5 indikasjoner for håndhygiene

Bruk av beskyttelsesutstyr (hansker, frakk, munnbind og øyebeskyttelse)Basale smittevernrutier omfatter flg.:
Hansker - beskyttelse av hender
Hansker fungerer som en ekstra barriere
Riktig bruk av hansker
Beskyttelsesfrakk/forkle - Beskyttelse av arbeidstøy
Riktig bruk av beskyttelsesfrakk
Hvordan ta av beskyttelsesfrakk
Munnbind - beskyttelse av munn og nese
Riktig bruk av munnbind
Vern av luftveiene ved gjenopplivning
Beskyttelse av øynene

Pasientplassering

 

Trygg injeksjonspraksis og beskyttelse mot stikkskader
Injeksjonspraksis
Bruk sterilt infusjonssett
Beskyttelse mot stikkskader
Desinfeksjon av hud
Håndtering av pasientnært utstyr
Hostehygiene
Renhold og desinfekjson
Flekkdesinfeksjon
Desinfeksjon - Metoder
Avfallshåndtering
Håndtering av tekstiler

Referanser

 

 

Formål

Basale smittevernrutiner skal både forebygge smitteoverføring til og mellom pasienter, og beskytte helse­personellet mot smitte.
Basale smittevernrutiner er grunnmuren i alt infeksjonsforebyggende arbeid. Det gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller antatt infeksjonsstatus.

Basale smittevernrutiner er basert på prinsippet om at alle kroppsvæsker som blod, sekreter, ekskreter, slimhinner og ikke intakt hud kan inneholde smittestoffer.

Gjennomføring av basale smittevernrutiner overfor alle pasienter vil redusere risikoen for smitteoverføring fra både kjente og ukjente smittekilder, og er en forutsetning for et effektivt smittevern i helsetjenesten.

Basale smittevernrutiner er tilstrekkelig for å forebygge blodsmitte. Ved kjent eller mistenkt infeksjon med enkelte smittestoffer skal pasienten isoleres.

Hensikt og omfang
Basale rutiner skal følges av alt helsepersonell.

Definisjoner                                                                                                                           

Mikroorganismer: Bakterier, virus, sopp, protozoer (encellede parasitter).
Aseptikk: Med aseptikk menes fritt for patogene mikroorganismer (fra gr. nektende à - og sepsis, "forråtnelse").
Munnbind: Omtales ofte som kirurgisk munnbind. Finnes i flere varianter: Med og uten visir, sprutsikre (splash proof) munnbind, munnbind ved bruk av laser.

For å minske risiko for smitteoverføring til og fra pasienter, respektive personale, må basale smittevern­rutiner etterleves av alt personell. Det bør vurderes hvor mye blod og andre kroppsvæsker (unntatt svette) som kan overføres, og hvilke tiltak som skal iverksettes (2).

Innholdet i forholdsreglene er utviklet videre i Norge til ikke lenger bare å være knyttet opp mot kroppsvæsker (ekskreter og sekreter), men å gjelde alle grunnleggende rutiner for å hindre smittespredning i helsetjenesten. Den norske oversettelsen av det amerikanske begrepet ”Standard precautions” har variert. Begreper som er blitt brukt er blant annet sykehushygieniske standardtiltak, basale sykehushygieniske prinsipper, grunnleggende smitteverntiltak, basale hygienerutiner og basale hygienetiltak. Detaljene i de konkrete rådene kan også variere noe, men prinsippene er i hovedsak de samme. Vi har valgt å bruke begrepet basale smittevernrutiner i helse­tjenesten som i kortversjon omtales som "basale rutiner" (1).

Basale smittevernrutiner omfatter flg:
  • Håndhygiene
  • Bruk av beskyttelsesutstyr (hansker, frakk, munnbind og øyebeskyttelse)
  • Pasientplassering
  • Trygg injeksjonspraksis og beskyttelse mot stikkskader
  • Desinfeksjon av hud
  • Håndtering av pasientnært utstyr
  • Hostehygiene
  • Renhold, desinfeksjon og avfallshåndtering
  • Håndtering av tekstiler

Fremgangsmåte og arbeidsfordeling                                                                                

Håndhygiene
Håndhygiene er det viktigste enkelttiltak for å forebygge smitteoverføring i helsetjenesten. Med håndhygiene menes hånddesinfeksjon eller håndvask. For å kunne utføre korrekt håndhygiene skal neglene være kortklipte, hendene være uten klokke, ringer og armbånd.

5 indikasjoner for håndhygiene:
  1. Før kontakt med pasient eller pasientens omgivelser.
  2. Før rene /aseptiske prosedyrer.
  3. Etter risiko for kontakt med kroppsvæsker.
  4. Etter kontakt med pasient.
  5. Etter kontakt med pasientens omgivelser.

Bruk av beskyttelsesutstyr (hansker, frakk, munnbind og øyebeskyttelse)
Hansker - beskyttelse av hender
Hansker brukes ved kontakt med kroppsvæsker, slimhinner, ikke intakt hud og forurensede gjenstander, utstyr og overflater.

Hansker fungerer som en ekstra barriere
  • Hindre smitte fra pasienten til helsearbeideren.
  • Hindre smitte fra helsearbeiderens hender til pasienten.

Ved defekt hun, sår, rifter etc. dekkes det med vanntett plaster.

Riktig bruk av hansker
  • Håndhygiene før hansker tas på.
  • Når hansker brukes sammen med annet beskyttelsesutstyr, ta hanskene på til slutt.
  • Bruk av hansker er arbeidsoppgaverelatert. Hansker skiftes mellom arbeidsoppgaver, også hos samme pasient hvis hanskene har kommet i kontakt med områder som kan være forurenset.
  • Hanskene tas av umiddelbart etter avsluttet arbeidsoppgave og kastes.
  • Utfør håndhygiene straks hanskene er tatt av.
  • Arbeid ”fra rent til skittent”.
  • Husk at hansker blir forurenset ved bruk. Pass på hvilke punkter du berører med hanskene på.
Beskyttelsesfrakk/forkle - Beskyttelse av arbeidstøy         
For å forhindre forurensning av arbeidstøyet skal plastforkle eller beskyttelsesfrakk brukes:
  • Der det kan oppstå søl og sprut av kroppsvæsker (blod, sekret/ekskret) eller annet flytende materiale
     som kan inneholde mikroorganismer.
  • Ved fare for søl og sprut, f.eks. ved arbeid i desinfeksjonsrom.
  • Ved pasientnært arbeid, f.eks. hjelp til personlig hygiene, sårstell, fysioterapi etc.
  • Velg enten plastforkle eller frakk etter hvor mye forurensning som kan forventes.
  • Samme frakk skal ikke brukes til mer enn en pasient. Det anbefales engangsfrakk.
  • Hvis flergangsfrakk brukes, skal den byttes minst 1 gang per vakt. En frakk til hver pasient for en person i løpet av en vakt, og alltid hvis synlig tilsølt.
  • Etter bruk tas frakk/forkle av så raskt som mulig - utfør håndhygiene.
  • Er arbeidstøyet blitt forurenset, skal det skiftes.
Riktig bruk av beskyttelsesfrakk:                                                                                                                                                               
  • Ta på beskyttelsesfrakk. Velg riktig type og størrelse. Åpningen skal være bak.
  • Forsikre deg om at frakken slutter tett omkring hals og rundt midje.
Hvordan ta av beskyttelsesfrakk 
  • Ta av hanskene.
  • Utfør håndhygiene.
  • Frakken snøres/knappes opp.
  • Stikk fingrene på den ene hånden inn under mansjetten på det andre ermet.
  • Trekk ermet av uten å berøre frakkens utside.
  • Med hånden inne i ermet tar en så tak i utsiden av mansjetten på det motsatte ermet og trekker denne av.
  • Frakken rulles samme med den urene siden inn, og kastes.
  • Utfør håndhygiene.
Munnbind - beskyttelse av munn og nese       
  • Munnbind skal brukes for å beskytte av munn/nese ved arbeidsoppgaver hvor det kan oppstå sprut av kroppsvæsker (blod, sekret/ekskret) eller annet flytende materiale som kan inneholde smittestoffer.
  • Bruk munnbind for beskyttelse ved nærkontakt med pasienter som hoster eller nyser.
  • Munnbind brukes også for å forhindre nærdråpesmitte fra personalet til pasienter.
Riktig bruk av munnbind
  • Munnbindet skal dekke både nese og munn. Fest det så det blir minst mulig lekkasje langs kantene. Det skal ikke kryssknyttes bak.
  • Et munnbind blir forurenset under bruk, både fra smittestoffer i luften og fra bærerens nese og svelg. Bruk det bare en gang og kast det umiddelbart etter bruk. Skal ikke la det henge rundt halsen.
  • Fjern munnbind etter du har tatt av hansker og utført håndhygiene. Utfør håndhygiene på nytt straks munnbindet er tatt av.
  • Bruk munnbind ved aerosoldannende prosedyrer/arbeidsoppgaver slik som suging av luftveier med åpent sug.

Vern av luftveiene ved gjenoppliving:
Benytt maske ved gjenopplivning i sykehus.

Beskyttelse av øynene
Øyebeskyttelse brukes ved fare for sprut for å beskytte øynenes slimhinner. Noen briller kan desinfiseres og brukes om igjen.
  • Briller.
  • Munnbind med visir.
  • Fjern øyebeskyttelse eller visir etter å ha fjernet hansker og utført håndhygiene.
  • Festebånd og brillestang er vanligvis ikke tilsølt og kan berøres med bare hender.

Pasientplassering
Pasienter som kan forurense omgivelsene på grunn av sykdom eller manglende forståelse for personlig hygiene, plasseres på enerom. Slik forurensning kan være urin, avføring, blod, oppkast, sekreter og puss.

Ved kjent eller mistenkt infeksjon med enkelte smittestoffer, smitteisoleres pasienten. Isolering av pasienter med blodsmitte er vanligvis ikke nødvendig, kun hvis det er fare for blodsøl og pasienten ikke kan samarbeide og ivaretar personlig hygiene.

Enerom vurderes også for immunsvekkede pasienter og andre med økt risiko for å utvikle infeksjoner.

Trygg injeksjonspraksis og beskyttelse mot stikkskader                                              
Injeksjonspraksis
  • Bruk aseptisk teknikk og sterilt injeksjonsutstyr.
  • Bruk ny sprøyte og spiss ved hver injeksjon.
  • Bruk engangsampuller eller hetteglass fremfor flerdosebeholdere.
  • Hetteglass med membran, desinfiseres før opptrekk av væsken. Dette er aseptiske prosedyre. Det skal brukes sterile kompresser fuktet med Klorhexidin­sprit 5 mg/ml, da denne spriten er steril­filtrert.
  • Benyttes flerdosebeholdere skal membranen på hetteglasset desinfiseres med Klorhexidin­sprit 5 mg/ml.
  • Engangsampulle og hetteglass tilegnes en pasient og skal ikke spares til senere bruk.
  • Det benyttes ny steril engangsspiss og sprøyte hver gang membranen penetreres.
Bruk sterilt infusjonssett
  • Infusjonssett som benyttes til klare væsker uten medikamenttilsetninger kan henge inntil 48 timer uten å skiftes. 
  • Hvis flere infusjonsposer skal benyttes, skal frakoblingen skje mellom intravenøssett og -pose, og ikke ved kobling til kanyle.
  • Infusjonssett benyttet til væsker med medikamenttilsetninger, parenteral ernæring, lipidstoffer og liknende skal skiftes for hver infusjon.
  • Sprøyte og spiss er kontaminert når benyttet på en pasients infusjonssett eller intravenøspose - kastes.
  • Transfusjonssett benyttet til blod og blodprodukter skal brukes maks 6 timer.
Beskyttelse mot stikkskader
Håndter stikkende og skjærende utstyr slik at du unngår skader. Det anbefales å bruke sikkerhetskanyler.
Hvis ikke sikkerhetskanyler ikke er tilgjengelig:
  • Ikke sett beskyttelseshetter tilbake på brukte kanyler.
  • Ikke fjern brukte kanyler fra sprøyter.
  • Ikke bryt og bøy kanyler.

Stikkende og skjærende engangsutstyr kastes umiddelbart i kanylebokser som deretter lukkes forsvarlig. Ha boksene så nær brukerstedet som mulig. Fyll boksene bare 3/4 fulle og forsegl dem før transport.

Er du likevel uheldig og stikker deg, kontakt bedriftshelsetjenesten ved institusjonen eller ansvarlig lege.

Desinfeksjon av hud 
Huden skal desinfiseres før injeksjoner og punksjoner.
  • Desinfeksjonsswabs med 70 % alkohol er tilstrekkelig før injeksjoner og punksjoner (sette sprøyter).
  • Korttidsvirkende huddesinfeksjon, som desinfeksjonssprit, er tilstrekkelig før injeksjoner og punksjoner (sette sprøyter).
  • Ved innleggelse av venekateter, intravaskulære katetre e.lign. brukes huddesinfeksjon med langtids­virkning som klorheksidinsprit 5 mg/ml.
Håndtering av pasientnært utstyr                                                                                                                                                               
  • Engangsutstyr skal ikke brukes om igjen, og kastes etter gjeldende rutiner (1).
  • Brukt utstyr som er forurenset med kroppsvæsker eller som på annen måte kan være forurenset med smittestoffer, håndteres slik at det ikke kommer i kontakt med hud eller slimhinner, tøy eller annet utstyr (1).
  • Rutinemessig desinfeksjon av pasientnære omgivelser er ikke anbefalt (2).
  • Ikke invasivt flergangsutstyr, f.eks. stetoskoper, blodtrykksmansjetter, staseslanger etc. kan overføre mikrober fra pasient til pasient, og skal derfor rengjøres/desinfiseres mellom hver pasient (2).
  • Brukt utstyr som er forurenset med kroppsvæsker må håndteres forsiktig slik at du ikke forurenser deg selv eller omgivelsene.
  • Pasientnært utstyr som blir tilsølt med mulig smittestoffer (blod og annet organisk materiale/ kroppsvæsker - unntatt svette), skal desinfiseres (ev. flekkdesinfeksjon) (2) (3).
  • Pasientnære omgivelser omfatter bl.a. alle hyppig berørte pasientnære flater, og alle pasientnære horisontale flater; senger, traller, stoler og ev. andre møbler, nattbord/trillebord, ev. fasttelefon på nattbord og TV (4).
  • Senger og "sengehester" skal rengjøres og desinfiseres mellom hver pasient.
  • Utstyr som kommer i kontakt med hel hud, skal rengjøres mellom hver pasient.
Hostehygiene
  • Ved hosting, nysing og økt sekresjon fra luftveiene er det viktig å utvise forsiktighet for å hindre smitteoverføring. Dette gjelder både for pasienter, pårørende og personalet.
  • Unngå å hoste eller nyse direkte mot andre. Dekk til munn og nese med papir som umiddelbart kastes, deretter utføres håndhygiene.
  • Vurder om den som hoster og nyser skal bruke munnbind i spesielle situasjoner.
  • Utfør håndhygiene etter kontakt med luftveissekret.
Renhold og desinfeksjon 
  • Senger, sengehester, inventar, berøringspunkter og flater som kan bli forurenset, må rengjøres, ev. utføres flekkdesinfeksjon. Rutinemessig desinfeksjon av pasientnære omgivelser er ikke anbefalt (2).
  • Ved søl av kroppsvæsker på inventar, berøringspunkter og flater, fjernes dette med f.eks. papirtørk med kaldt/lunkent vann, og området desinfiseres med egnet desinfeksjonsmiddel.
  • Gulv og vegger trengs ikke å desinfiseres hvis det ikke er tilsølt med blod eller andre kroppsvæsker.
  • Vanlig rengjøring med rengjøringsmiddel og vann er tilstrekkelig for rom med pasienter som ikke er isolert, og utføres i tråd med virksomhetens renholdsplan.
Flekkdesinfeksjon
  • Flekkdesinfeksjon skal gjennomføres ved søl av organisk materiale (blod, avføring, oppkast, sekret/ekskret). Unngå at søl tørker inn.
  • Bruk hansker og fjern biologisk/organisk materiale (blod, avføring, oppkast, sekret/ekskret) med absorberende engangsmateriale (f. eks. papirhåndkle) lett fuktet med desinfeksjonsmiddel.
  • Du kan også tørke opp søl med f.eks. papirhåndkle fuktet med kaldt/lunkent vann først, så tørke av med tørt papirhåndkle.
  • Påfør deretter egnet desinfeksjonsmiddel. Virketiden/desinfeksjons­tiden skal overholdes.
  • Merk området "desinfeksjon pågår" og klokkeslett for når desinfeksjonstiden er utløpt.
  • Rengjør området.
Hvis søl ikke lar seg fjerne før desinfeksjon eller har tørket inn:
  • Fukt området med desinfeksjonsmiddel og dekk til. Virketiden/desinfeksjons­tiden skal overholdes. Merk klokkeslett for når virketiden/desinfeksjons­tiden er over.
  • Rengjør deretter området.
Desinfeksjon - Metoder                                                                                                                                                                                 
  • Varmedesinfeksjon bør være førstevalget på alt utstyr som tåler varme.
  • Kjemisk desinfeksjon brukes på flater og utstyr som ikke tåler varmedesinfeksjon.
Avfallshåndtering
  • Smittefarlig avfall må håndteres på en forsvarlig måte for å forhindre smitteoverføring til mennesker og miljøet.
  • Avfall må sorteres, pakkes, lagres og transporteres forsvarlig.
  • Det er viktig at avfallet håndteres riktig. Slik sikres at de som håndterer avfallet videre ikke blir utsatt for mulig smittefarlige situasjoner.
Håndtering av tekstiler     
  • Sengetøy/tekstiler legges direkte i skittentøysekk. Skal ikke legges på gulv, stoler eller på andre områder i pasientrommet.
  • Tekstiler som er vått/forurenset med kroppsvæsker må håndteres, emballeres og transporteres på en slik måte at det ikke kommer i direkte eller indirekte kontakt med hud, slimhinner eller personalets arbeidstøy.
  • Legges i plastpose, deretter i tøysekk.
  • Dyner og puter som er forurenset sendes til vask. Synlig forurenset arbeidstøy byttes straks.
  • Når du håndterer tekstiler, vær nøye med å begrense bevegelsene slik at du ikke virvler opp støv/partikler fra tøyet.

Referanser

  • (1) - Smittevernveilederen - (link): "09. Basale smittevernrutiner i helsetjenesten - veileder for helsepersonell" Basale smittevernrutiner, Folkehelseinstituttet.  Faglig revidert: 14.07.2014.
  • (2) National Infection Prevention and Control Manual - Version 2.5 - December 2015 - Infection Control Team. NHS - National Services Scotland. Health Protection Scotland.
  • (3) Standard Infection Control Precautions Literature Review: Management of blood and body fluid spillages in health and social care settings. Infection Control Team. Version 1.1. November 2015.
  • (4) NHS Professionals - Standard Infection Control Precautions v3 - Nov. 2010.
  • (5) Guideline for Disinfection and Sterilization in Healthcare Facilities, 2008.  William A. Rutala, Ph.D., M.P.H. David J. Weber, M.D., M.P.H.and the Healthcare Infection Control Practices Advisory Committee (HICPAC).
  • CDC - IV. Standard Precautions.
  • Standard precautions in health care - WHO 2007.
  • Asia Pacific Society of Infection Control - APSIC Guidelines for Environmental Cleaning and Decontamination. 14.1.2013.
  • Infection Control Policies and Procedures. Environmental Health & Safety. Revised April 2015. Yale University, Office of Health & Safety. Environmental Infection Control Work Group, Yale University Biological Safety Committee.

Annet                                                                                                                                         

Læringsportalen for Helse Sør-Øst.